Side 119-146: Amerikafeberen

Året var 1902. 10. april reiste mer enn tretti kvinner og menn fra Lillesand og omegn til USA. «Amerikafeberen synes nu at være på sit høieste», kommenterte Lillesands-Posten, og fortsatte: «Maatte nu ikke altfor mange af disse skuffes i de forventninger de gjør sig om arbeide og fremgang i det nye land.»

Anslagsvis 2 500 personer utvandret fra Lillesand, Vestre Moland og Høvåg fra 1840-årene til 1920-årene, de aller fleste til USA. Av den grunn har utvandringen dit størst oppmerksomhet i dette hovedkapitlet. Men noen ganske få dro også til andre land og verdensdeler, som Canada, Afrika og Sør-Amerika.

Blant de som dro, var familier og enslige – kvinner, menn og barn. Her var ektemenn som forlot kone og barn for å finne nytt arbeid fordi arbeidsplassen hjemme forsvant. For dem fortonte utvandring seg kanskje som eneste mulighet til å brødfø familien. De fleste i denne gruppen vendte hjem igjen etter noen år, eller så kom familien etter. Men her finner vi også tilfeller der ektefelle og far bare ble derover, bare forsvant. Vi finner altså tragedier. Dette er imidlertid bare en del av det store bildet. Vi finner også unge, eventyrlystne menn og kvinner, de som var på jakt etter en ny start i livet og nye muligheter.

Da utvandring ble vanlig rundt forrige århundreskifte, da transportmulighetene ble bedre og billigere, og da brev, aviser og «prepaid tickets» (forhåndsbetalte billetter) ankom hjemlandet i store mengder, dro flokker av ungdom «over there» for å søke lykken. I Brooklyn eller Chicago hadde de ofte både familie og kjente hjemmefra som kunne ta imot dem og hjelpe dem til rette. Der traff de kanskje sin ektefelle, muligens fra hjemtraktene. Mange vendte tilbake etter noen år. Andre slo seg ned i det nye landet for resten av livet.

De individuelle historiene er mange. I det følgende skal vi presentere enkelthistorier, men samtidig prøve å gi et overblikk og fange inn noen karakteristiske trekk. I forrige bind av Lillesands historie, om perioden 1800–1850, tok vi for oss den tidlige utvandringen rundt 1850. Her er det den sene utvandringen som er tema, den som toppet seg på begynnelsen av 1900-tallet. Hvordan kan vi plassere utvandringen fra Lillesand, Vestre Moland og Høvåg i det store bildet – i forhold til utvandringen fra Agder og Norge generelt? Hvem var det som utvandret fra Lillesand, Vestre Moland og Høvåg? Hva var årsakene til at de dro? Hvor slo de seg ned i Amerika? Hva slags arbeid fikk de, og hvordan kunne et liv i det nye landet fortone seg? Og hvor mange vendte tilbake?