Foreninger, organisasjoner og sammenslutninger

Året var 1885. Grunnlovsdagen 17. mai fikk sitt virkelige gjennombrudd som folkefest i Lillesand dette året. Mer enn tusen mennesker var på beina, anslo Lillesands-Posten. Dagen ble en mektig manifestasjon av byens foreninger. De dominerte borgertoget, som kl. 16.00 gikk ut fra S.N. Hansens tomt foran sorenskriverens hus, det vil si fra Tomta. Foruten middelskolens og folkeskolens elever bestod prosesjonen av Lillesands Sangforening, Lillesands Sømands- og Handelsforening, Lillesands Arbeiderforening, Lillesands Turnforening, Lillesands Skytterlag, Børnegoodtemplar-Foreningen samt godtemplar-losjene «Dagen» og «Arbejdernes Lykke», hver med sine faner og flagg.

Framveksten av et bredt spekter av «Associationer» er et karakteristisk trekk ved utviklingen av det norske samfunnet. Assosiasjoner er det vi i dag vil omtale som selskaper, samlag, foreninger, institusjoner, organisasjoner eller sammenslutninger. Svært mange av de som vi kjenner i dag, ble etablert i perioden 1850–1920, og noen enda tidligere.

I dette kapitlet ser vi hvordan «Associationsaanden» grep om seg i Lillesand, Vestre Moland og Høvåg. Vi redegjør for hvilke typer assosiasjoner som var blitt dannet tidlig på 1800-tallet, hvilke nye som kom til i siste del av århundret, og hvordan organisasjonslivet utviklet seg videre framover mot 1920. Hvorfor ble det dannet så mange assosiasjoner på denne tiden? Hvor kom impulsene fra? Hvem var de lokale initiativtakerne og drivkreftene? Når og i hvilke sammenhenger kom kvinnene med? Og skiller lillesandsområdet seg fra det som kan observeres ellers på Agder og på nasjonalt nivå?