Side 457-518: Flere skoler, bedre skolegang

Året var 1864. Det nye skolehuset på Ågerøya stod ferdig. To år senere ble en skole oppført i Vallesverddalen. Den nye skoleloven som var kommet i 1860, Lov om Almueskolevæsenet paa Landet, førte til store endringer på kort tid. Ikke bare ble den årlige obligatoriske skoletiden i bygdeskolen utvidet, til ni uker i delt og tolv uker i udelt skole. Og ikke bare kom nye fag til: Jordbeskrivelse og Naturkundskab, det vil si geografi, historie og naturfag. Langt viktigere var det at loven i løpet av kort tid reduserte betydningen av omgangsskolen. I løpet av femåret 1861–1866 ble det bygd omkring ni hundre nye skolehus på bygdene i Norge, og fram til 1914 hele fem tusen. Mens et stort flertall av norske barn hadde gått i omgangsskolen midt på 1800-tallet, var denne andelen allerede i 1875 redusert til bare femten prosent. I Vestre Moland og Høvåg ble hele nitten skolebygninger oppført i perioden 1864–1921, åtte i Vestre Moland og elleve i Høvåg. I 1862 stod dessuten en ny og utvidet Prestholt skole ferdig. Denne skolen, like ved Vestre Moland kirke, hadde vært den eneste faste skolen i prestegjeldet inntil Lillesand Borger- og Almueskole ble etablert i 1844.

Lov om Offentlige skoler for den høiere Almenndannelse, som Stortinget vedtok i 1869, fikk også direkte innvirkning på den lokale skoleutviklingen. Lillesands kommunale Middelskole ble etablert i 1876. Da de siste av 1800-tallets skolelover – Lov om Folkeskolen paa Landet og Lov om Folkeskolen i Kjøbstederne – kom i 1889, ble latinskolen, borgerskolen og allmueskolen erstattet av folkeskolen. Disse lovene opphevet også konfirmasjonen som skolens prinsipielle avslutning. Heretter skulle elevene få en allmenndannelse. Nye fag kom til: legemsøvelse, altså gymnastikk, samt tegning og håndarbeid (sløyd for guttene og tekstilarbeid for jentene).

Utviklingen av skolen i Lillesand, Vestre Moland og Høvåg skjedde innenfor en nasjonal skolepolitisk kontekst. De nye skolelovene av 1860, 1869 og 1889 fikk direkte innvirkning på lokale forhold. Det gjør at den lokale skolehistorien må settes inn i en større ramme. Men her som ellers er hovedanliggendet den lokale utviklingen.