Året var 1843. I juni eller juli reiste utvandringspioneren Johan Reinert Reiersen på en rekognoseringsreise til Amerika. I mars to år senere forlot han Norge for godt, og mange fulgte etter ham den følgende tiden.

Befolkningsøkning var et tydelig utviklingstrekk i tiårene etter 1814. Det førte etter hvert til oppbrudd og flytting. På Agder flyttet folk fra bygdene til kysten og tettstedene der trelasteksporten, skipsfarten og skipsbyggingen var i vekst og skapte nye arbeidsplasser. Samtidig ble folk i sterkere grad enn før en del av pengeøkonomien.

Endring skaper uro. Ikke alle fant sin naturlige plass i de lokalsamfunnene som var i sterk vekst, slik som ladestedet Lillesand. Utvandringen til Amerika, som hadde et foreløpig høydepunkt i Nedenes i et drøyt tiår fram til 1855, var tegn på at forholdene ikke var tilfredsstillende for alle menneskene som bodde her. Hvorfor emigrerte folk fra lillesandsområdet på denne tiden?

I dette kapitlet møter vi blant annet kjente utvandrerpionerer som Elise Amalie Tvede Wærenskjold, Johan Reinert Reiersen og Christian Grøgaard. De hadde alle tilknytning til miljøet rundt Vestre Moland prestegård, med forgreininger til Holt ved Tvedestrand. De knyttet kontakter til naboer og venner i nærmiljøet. Grunnlaget for utvandring til Texas og andre steder i Amerika ble lagt.