Året var 1848. I Paris startet Februarrevolusjonen med gatekamper. Urolighetene spredte seg raskt gjennom et Europa som var preget av nye, voksende samfunnsklasser og politisk ustabilitet. Internasjonal handel og skipsfart var året før gått inn i en økonomisk krise. Det var uår og matmangel. Bølgene slo etter hvert også inn over Norge – og lillesandsområdet. Ikke bare økte utvandringen til Amerika de følgende årene. Krisen gav seg også utslag i en bemerkelsesverdig foreningsdannelse.

Fra desember 1848 startet Marcus Thrane en rekke arbeiderforeninger rundt om i Sør-Norge, og på kort tid fikk de en veldig oppslutning. Blant medlemmene var et drøyt hundretalls personer fra ladestedet Lillesand og området like rundt. Hvem var de, og hvorfor meldte de seg inn i Lillesands Forening fra begynnelsen av september 1849?

Bevegelsen ble raskt og brutalt slått ned sommeren 1851. Verken aksjonsformene eller de relativt moderate kravene som ble fremmet, ble godtatt av myndighetene. Etter den tid gikk det flere tiår før nye arbeiderforeninger ble dannet på Agderkysten og i lillesandsområdet. Likevel satte Thranes arbeiderforeninger varige spor etter seg, både nasjonalt og lokalt.