Året var 1901. Onsdag 30. oktober var det kommunevalg i Vestre Moland. For første gang kunne kvinner stille til valg og stemme. Augusta Heldal og Fredrikke Henschien ble valgt inn i kommunestyret, som de eneste kvinnene i Nedenes amt. Dette er én av milepælene i lokalsamfunnets politiske liv som vi tar for oss i dette hovedkapitlet.

Som omtalt i forrige bind av Lillesands historie, ble Vestre Moland prestegjeld ett formannskapsdistrikt i 1837, da formannskapslovene ble innført. Men i 1864 ble annekssognet Høvåg skilt fra hovedsognet Vestre Moland. Her undersøkes først hvorfor det skjedde. Deretter rettes oppmerksomheten mot interessen for – og oppslutningen om – de lokale valgene. Hvem stemte, og hvor mange? Videre undersøkes hvem som ble valgt inn i kommunestyret (i byer og ladesteder også kalt bystyret og i landkommunene herredsstyret) i Lillesand, Vestre Moland og Høvåg, og hvilke hensyn som avgjorde hvem som ble valgt til ordfører og kommunestyremedlemmer. Dessuten redegjøres for når de politiske partiene kom inn i lokalvalgene, og hvilke partier – eller politiske konstellasjoner – som var representert.

I siste del av dette hovedkapitlet settes fokus på politikernes arbeidsområder og sentrale kommunale oppgaver. Flere av sakene og sakskompleksene, som samferdsel, sosial- og alkoholpolitikk og skole, behandles i egne hovedkapitler. Et gjennomgående tema er ulikheter mellom ladestedet Lillesand og omlandskommunene Vestre Moland og Høvåg, samt utviklingen over tid. Hvilke typer saker ble behandlet på kommunestyremøtene? Hva var de viktigste postene på kommunebudsjettet?