Året var 1815. Sogneprest Hans Jacob Grøgaards ABC kom ut, og året etter hans Læsebog for Børn, især i Omgangsskoledistrikterne. Begge bøkene kom i flere opplag, og var i bruk over hele landet.

I dette kapitlet ser vi på skoleforholdene og undervisningen av barn og ungdom i Lillesand, Vestre Moland og Høvåg i første halvdel av 1800-tallet. Utviklingen blir satt inn i en større regional, nasjonal og dansk-norsk kontekst.

Norsk skolehistorie føres gjerne tilbake til 1730-årene. I 1736 ble konfirmasjonen innført i Danmark-Norge, og med dette krav om skolegang som konfirmasjonsforberedelse. Forordningen om allmueskolen på landet og instruksen for skoleholderne fra 1739 samt plakaten fra 1741 fikk store konsekvenser for skoleholdet både på landsbygda og i byene. Det var ingen vesentlige endringer i norsk skole før foreningen med Danmark var blitt erstattet av union med Sverige i 1814. Selv ikke lovene om allmueskolen fra 1816 og 1827 endret skolen på fundamentalt vis. Men noen viktige endringer og utviklingstrekk stopper vi likevel opp ved.

Vi ser først på forholdene i Kristiansand stift rundt 1800. Her trekker vi særlig veksler på en beskrivelse av skolevesenet i stiftet som ble utarbeidet av biskop Peder Hansen (1746-1810) og publisert i år 1800. Sognepresten i Vestre Moland i årene 1811-23, Hans Jacob Grøgaard, hadde et syn på barnas undervisning som lå tett opp til biskopens. I norsk skole- og utdanningshistorie er Grøgaard et navn som teller. Gjennom sin abc og lesebok fikk han stor innflytelse på barnas undervisning i hele Norge. Grøgaard er derfor det neste stoppunktet. Deretter går vi nærmere inn på forholdene i skolen i Lillesand, Vestre Moland og Høvåg i første halvdel av 1800-tallet. Vi ser på den faste skolen på Prestholt og omgangsskolen på bygdene. Også en håndgjerningsskole (dvs. håndarbeidsskole), den faste skolen som ble etablert i det voksende ladestedet Lillesand i 1844, privatundervisning av borgerskapets og embetsstandens håpefulle og navigasjonsundervisning hører med i bildet.