Kampen om salg og utskjenkning av alkohol

Året var 1875. I begynnelsen av januar åpnet Lillesands Samlag for Brændevinshandel for første gang sine dører. En folkeavstemning høsten 1896 ga imidlertid et solid flertall for å nedlegge samlaget igjen. Men arbeidet til avholdsfolket stoppet ikke der. De følgende årene satt de all kraft inn på å få redusert, kontrollert og i siste instans satt en stopper for øl- og vinomsetningen. I 1915, like etter utbruddet av første verdenskrig, ble Lillesand fullstendig tørrlagt.

I dette hovedkapitlet redegjøres for det som i enkelte sammenhenger ble omtalt som «Lillesands drikketrafik». Vi undersøker hvordan alkoholen ble omsatt, hvor mye og hva som ble konsumert, samt hvilke synspunkter og holdninger til alkohol som var representert i lokalmiljøet fra 1850 til 1920-årene. En viktig utviklingslinje går fra privat salg og utskjenkning av brennevin, øl og vin, til opprettelsen av brennevinssamlag i Lillesand i 1875, og så videre til de lokale folkeavstemningene om samlag i 1896, 1901 og 1907. Beretningen avsluttes med de nasjonale folkeavstemningene i 1919 og 1926. Som et resultat av den første avstemningen ble det totale, nasjonale brennevinsforbudet som var blitt innført under første verdenskrig i 1916, videreført. Folkeavstemningen i 1926 resulterte i at det ble slutt på «forbudstida». Hvordan stemte befolkningen i Lillesand, Vestre Moland og Høvåg i 1919 og 1926? Hvordan var den lokale stemmegivningen i forhold til de regionale og nasjonale resultatene? Og, ikke minst: Hvordan kan stemmegivningen i vårt område forklares?