De maritime næringene i vekst og krise

Året var 1905. 17. august mønstret 15 år gamle Bernhard Martinius Johnsen Fjeldal fra Lillesand og den fire år eldre Andreas Pettersen Kvivik fra Høvåg på lillesandsbarken Guldregn. Bernhard var førstereisgutt, og mønstret på som messegutt. Andreas hadde allerede seilt noen år, og mønstret på som lettmatros. Som for hundrevis av gutter fra Lillesand, Vestre Moland og Høvåg før dem, var det sjømannsyrket som lokket og den store verden som dro.

Den internasjonale høykonjunkturen, som hadde startet i 1820-årene, fortsatte – bare avbrutt av mindre tilbakeslag – til midten av 1870-årene. Både den lokale seilskipsflåten og skipsbyggingen ekspanderte kraftig. Men så fulgte «The Long Depression» – en langvarig og alvorlig krise som for Norges og den lokale skipsfartens del ble forsterket av overgangen fra seil til damp. De følgende tiårene ble rene berg-og-dal-banen.

Hvor omfattende var den lokale skipsfarten og skipsbyggingen? Hvordan preget de maritime næringene Lillesand, Vestre Moland og Høvåg i perioden 1850–1920? Hva var årsakene til vekst og tilbakegang? Og hva var årsakene til den langvarige seilskipssatsingen og den svake dampskipssatsingen? Dette er forhold som belyses og spørsmål som diskuteres i dette kapitlet.

Noe som også står i sentrum her, er alle de som hadde sitt arbeid i og av skipsfarten og skipsbyggingen. Selvfølgelig gjaldt det rederne, sjøfolkene, skipsbyggmestrene og verftsarbeiderne. Men det gjaldt også håndverkerne som leverte varer og tjenester, trelastleverandørene og alle de andre som direkte eller indirekte levde av at lillesandsskip ble bygd lokalt, eksporterte trelast og var engasjert i fraktfart mellom alle verdensdeler og seilte kloden rundt.

Det fantes neppe den person i Lillesand, Vestre Moland og Høvåg som ikke var påvirket av de maritime næringene, direkte eller indirekte. Både befolkningsutvikling og flyttemønster, yrkesvalg og levekår, politikk og kultur, arkitektur og infrastruktur ble påvirket av skipsfartens oppgang så vel som nedgang. Derfor inntar den en sentral plass i dette bindet av Lillesands historie.